I det mørke, minimalistiske
rommet: Et rundt ståbord, et lerret, mørke stoler stilt opp på rekke og rad, et
20-talls publikum sittende på disse. I
tilstøtende rom som også er «i rommet»: en garderobe, en scene, en bardisk og ei
trapp opp til et eller annet annet sted.
Foran lerretet står ei
ung kvinne, mørk fra topp til tå. Hun har mørkt hår, mørke briller, mørke klær,
mørke sko. Hun er mørk som rommet sjøl. Minimalistisk det også, det står godt
til hele settingen.
Når hun snakker lyser
ordene som ei ildkule i de mørke omgivelsene. Hun snakker om visjoner, mål og
strategier, hun snakker om handlinger for å nå målene og oppfylle
visjonene. Det er enkelt og konkret, formmessig
og innholdsmessig. Ildkula inne i hodet mitt lyser sterkere og sterkere.
Det er direktøren for
Festspillene i NordNorge, Maria Utsi, som snakker. Hun ser ikke ut som en
direktør, hun ligner mer på en frontfigur i et eksperimentelt performance-ensemble.
Men nå er stedet er Innovasjon Norges meget kreative Xn-seminar, seminar for kreative
og kulturelle næringer.
Hun bruker ikke
datamaskin, hun bruker ikke nettet, hun bruker ikke lerret. Hun bruker stemmen
og hun bruker hodet. Gjennom noen tydelige meldinger fokuserer hun foredraget mer
enn det teknologier og presentasjonsteknikker kan klare. Den enkle formen står
i stil med budskapet.
Hun sier: «Nord er
viktig!». Så: «Kultur er viktig i
nordområdene!» Og deretter: «Dette er premissene for Festspillene.»
Hun utdyper med at
nordområdene er viktig, også utenfor nordområdene. Det som skjer og det som
utspiller seg cirkumpolart, kan ha innflytelse langt utover den geografien
dette gjelder. Det er jo fint med både natur og omgivelser i nord, men det som
er den viktigste ressursen er menneskene som lever i disse omgivelsene og denne
naturen; hvordan de lever, hvordan de kommuniserer, hvordan de skaper. Det som nordområdene først og fremst har å
levere – både til seg sjøl og til verden utenfor – er den menneskelige
aktivitet, kompetanse og væremåte som skapes, utvikles og brukes i disse
spektakulære omgivelsene.
Ut fra disse
betraktninger har Festspillene i Nord-Norge utviklet en visjon med tilhørende
strategier og handlinger om synliggjøring av kvalitative kunstneriske uttrykk
som skapes i nord, både i og utenfor nordområdene. Ikke slik at man skal trekke
rullegardina ned for impulser utenfra, snarere tvert imot. I arbeidet med å
utvikle nordlig kunst og kultur framhever hun at det er viktig å bringe inn store
og dyktige kunstnere og artister fra andre steder. Men det må ha et mål utover
det bare å lytte og å se; mest må det stimulere publikum, utøvere og samfunnet
i nord til å kunne realisere visjonene om kreativitet, kvalitet og
synliggjøring.
Når man ser mer
detaljert på enkeltelementer i denne strategien kan man kanskje hevde at dette
ikke er noe nytt. Men når man ser på sammenhengen mellom premisser, visjoner,
strategier og handlinger framstår hennes presentasjon som et usedvanlig godt og
gjennomtenkt nytenkende grunnlag for hva Festspillene skal være. Nå er det å realisere
dette. På den måten legger Festspilldirektøren lista svært høyt for seg og sin
stab.
Og mens jeg skriver
dette tenker jeg at i disse tider, hvor noen storesøsken her i nord krangler om
hvem som er viktigst og hva som er riktigst, så er det kanskje noen andre mindre
søsken som viser vei. Jeg vil derfor
oppfordre ledende personer i NordNorge-debatten om snarest å dra til Harstad og
spørre om å få snakke med
Festspilldirektøren; en ung, visjonær, strategisk og handlekraftig nordområdebeboer.
En som bruker holdet når hun snakker fra hjertet. Hun har noe viktig å si;
langt utover det som dreier seg om kunst og kultur.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar