Hva er det kvite som faller ned fra himmelen?

Med de enorme kvite nedbørsmengder som er blitt oss verdensborgere i Tromsø til gode i det siste, har det rast en heftig debatt om hva denne nedbørsformen heter: snø, sne eller sny ? 

Jeg har drevet aktiv forskning og research på dette (kunne kanskje klart meg med å si forskning, men det blir liksom litt mer international touch når jeg også skriver «research») . Og jeg er kommet til en konklusjon, jeg har funnet beviset : heureka, q.e.d., to streker under svaret. Det heter «sny».

Jeg har nemlig funnet en gammel tekst skrevet på det kjente språket «norvegicus tromsoensis vulgaris» , og den går så her:

Når snyen ause ner

Æ syng jo å æ ler

For den skyen som æ ser

Deinn e blå - ikkje grå

Deinn mørknanes sky

Deinn skræmme ikkje mæ

Før æ har sol i mett sinn

Når æ tænke å drømme om dæ

La deinn hælvetes snyen

Skjule alt stygt i byen

La haggelskuran slå

For da flire æ så

Et lifli poæng

E mitt glade refræng

Æ syng jo – mens snyen ause ner.

Seinere er denne teksten oversatt til engelsk, laget melodi til og oppført som  musikal over hele den vestlige verden under tittelen «Singin’ in the rain» (de vet jo nesten ikkje hva sny er).  

Så derfor – det heter "sny", det skulle være tilstrekkelig bevist nå. Og som en generell konklusjon kan man jo også si at det alltid lønner seg å gå tilbake til kildene, drive aktiv kildekritikk og så trekke konklusjoner som samsvarer med virkeligheta. Likevel; jeg har jo ei liberal holdning, så hvis noen likevel skulle ha andre synspunkter, er det fritt fram for å mene noe om dette.  I alle fall hvis man er enige i mine konklusjoner. 

         

Beautiful City

Minneord i Per Bangsunds begravelse 15. november 2013

Av Arne-Wilhelm Theodorsen

Per.

Da du blei født va æ 24 dager gammel og æ fikk meg en venn.  Vi hang tidlig sammen; først i barnevogn -  seinere klarte vi oss sjøl.  Vi stakk av inn i skogen og kom gråtende hjem etter å ha møtt store flokker av ville løver, elefanter og tigre som skulle spise oss opp. Vi brøt oss inn i naboens dukkestue, kledte av oss og konkurrerte om hvem som kunne pisse høyest på veggen. Vi satt hjemme hos dæ og leste Sportsmanden om finalen i VM i fotboill i 1958 mellom Sverige og Brasil, der Brasil vant 5-2.  Våres helt het Garrincha. Mannen som bare spelte og dribla. Han va ikkje så nøye med å skåre, sånne enkle oppgava kunne han Pele ta sæ av. Han Garrincha spelte. Bare navnet hannes va et dikt , en roman, et eventyr. 

Vi  gikk på TIL kampa. Og der hadde vi åsså en helt, Svein Robertsen,  vår Garrincha. Med høyhalsa kvit genser under TIL-drakten, Elvis-sleik og dribleegenskaper. En gang på tidlig 60-tall, da Harstad IL var så suveren at det bestandig bare va spørsmål om kor mange mål dæm ville slå Tromsø med, så vant TIL 6-1 eller 6-2. HIL-laget tok hurtigruta hjem med nasen foill av grus etter å ha blitt roinnspelt av han Svein Robertsen. 

Vi levde et fritt liv; en guttegjeng som bodde heilt nært. En gang dro vi på fesketur med robåt i Sandnessundet. Vi tok gammelbåten til bestefadern  og rodde langt ut og feska taregjedd. Redningsvest va ikkje oppfunnet på den tida. Da vi kom på land igjen så klarte ikkje vi småguta å trekke opp den tunge båten. Vi gikk derfor opp på veien, stoppa noen tilfeldige som kom forbi og fikk hjelp. Så gikk vi hjæm og fikk pølsa tel middag. Fisk likte vi ikkje. 

Vi begynte på realskole/gymnas og fikk andre interessa og en gryende opposisjon mot det bestående. USA-imperealismens herjinger i Vietnam gjorde oss skikkelig opprørt.  Minst like uforståelig va at vår foreldregenerasjon enten støtta dette eller stilte seg nokså likegyldig.  Det la starten for ei grunnleggende radikalisering kor Vietnam sto i fokus, men kor også andre saka i utenrikspolitikk, skolesystem, kapitalisme, klassekamp og så videre fikk større og større oppmerksomhet. Vi begynte å lese anna enn sport. Bl.a huske æ at vi leste Vaino Linna og Miguel Angel Asturias. Og så hørte vi på musikk. Joda sjølsagt va det Paul, Ringo, George & John, men det blei mer åsså. Det va Animals, og Temptations, og det va blues. Æ huske spesielt at vi digga Elmor James «Dust my broom» og en blind folk-blues artist som het Sonny Terry: Oh what a beatiful city. 

Men vi gikk no ikkje rundt som nån hengehoda heller. Nei vi kunne kombinere fæst og opposisjon. F.eks va vi  jo mot alt som het religion så det hendte ofte at vi skulka religionstiman.  En gang gikk vi på ølhallen og tok oss ei øl mens vi skulka. 

Og da vi va ferdig med gymnaset skulle det være en fin fest for foreldre, avgangselever, klasseforstandere og skolens ledelse. Med damask på bordet, høye glass, penklær og taler. Dit dro ikkje du & æ. Vi fylte en robåt med bayer, berter & børst og  rodde tel Grindøya kor vi feira i fri luft.    

                                                       

Så skilte vi lag og gikk hver tel vårt.  Du blei trikkesjåfør, journalist, tidskriftsredaktør osv, mens æ va evighetsstudent og studentaktivist på det røde universitet i nord. Du blei ekspert på nynazistiske miljøa i Norge, mens æ krangla med han Willy Haugli, som va universitetsdirektør i  Tromsø på den tida. Vi hadde bare sporadisk kontakt. Men så - i godt voksen alder fant vi frem til hverandre igjen. Vi møttes, va i selskaper i lag, vi diskuterte, utveksla ideer, snakka og hadde det fint.  Det va ikkje bestandig vi va heilt enig. F.eks. fildeling og Pirate Bay; mens det  tidligere va du som uten tvil va den mest radikale av oss, så va det kanskje slik at no va det litt motsatt  Men uansett ka vi gjorde og diskuterte, va det bestandig artig å snakke sammen og  kunne æ på det nærmeste kunne føle at vi hadde kjent hverandre sia vi va født. 

Og så samarbeida vi litt faglig også. En gang du var i Tromsø i en slik sammenheng så gikk vi en tur på G etterpå. Tok oss nån øl, prata og diskuterte, traff folk. Og da dæm  begynte å blinke med lysan sto vi der tre gamle klassekamerata sammen med nån stilige damer fra den tid vi gikk på skolen. Den ene sa at ho hadde en dunk rødvin hjemme og at vi kunne dra hjem tel ho. Det gjorde vi; vi drog dit,  vi tømte dunken, diskuterte meninga med livet, og  det va nesten som back in the sixties/seventies.

Langt utpå morran en vanlig torsdag i vakla vi hjemover, tok hverandre i handa og sa hadet-  vi var vel aldri nån klemmera- og du sa: «Dette va bra. Det va fantastisk. Kunne aldri skjedd andre plassa enn i Tromsø.»

Da datt plutselig en gammel folk-blues låt ned i hodet mitt: Beautiful City.  Kanskje du hadde rett Per, kanskje det  bare kunne skjedd i Tromsø. Kanskje dette er Tromsø; beautiful city. Ikkje bare fotboillag,  Grindøya, ølhallen,  midnattsol og mørketid, nordlys, måsegg, kobbesveiva, mydlandpølsa og mackøl. Men mest folkan i byen. Sånne folk som dæ; for mange av oss va du en person som gjorde Tromsø tel beautiful city, både da du bodde her og etter det. 

Det er kanskje en floskel å si at sjøl om du e borte så e vårt vennskap evig  og vil aldri forsvinne. For samtidig kjenne æ at æ har mesta nokka vesentlig. Æ har mesta en viktig del av mæ sjøl.

 
Ha det Per. Og takk. Fra alle Tromsø-venna; takk skal du ha. Takk for a beautiful city.

Kampanjejournalistikk i NRK ?

NRK er på mange måter kjent for å drive kritisk og undersøkende journalistikk. Media - vel og merke andre media enn NRK -  får ofte merke NRK sitt kritiske blikk.  I Dagsrevyen i  uke 36, like før Stortingsvalget, fikk et LO-magasin gjennomgå for manglende balanse i redaksjonelle artikler og annonser, og at høyresida i politikken hadde begrenset adgang til å ytre seg i bladet.  (Prisverdig at NRK sporer opp slikt, sjøl om det gjeldt et internt medlemsblad,  finansiert av LO-medlemmer sjøl).   

I samme Dagsrevy var det en omfattende dekning av OL-avstemmingen i Oslo.  Den ene idrettskjendisen etter den andre ble trukket fram , Oslo-politikere fikk uttale seg og det hele ble kronet med et ukritisk «hoff-intervju» med Johan Olav Koss, som i beste sendetid fikk uttale seg om hvor fantastisk dette kan bli.

Joda, det var motstemmer også. Mads Gilbert og en lokal idrettsleder i Oslo ble avspist med korte innslag om hva dette kan føre til av innhogg i nasjonale bevilgninger til kultur og idrett. Men svært få kritiske spørsmål til Oslo-initativet.

Dette er ikke et enkeltstående tilfelle. NRK har vært full av positive innslag mens kritikere og tvilere i  svært begrenset grad har sluppet til. Propagandamaskinen fra Idrettsforbundet har gjennom NRK hatt distribusjon og talerstol i fullt monn.

Et annet eksempel er da Vålerengas spillere (både fotball og hockey) ankom Oslo Rådhus i busser, ikledd Vålerenga-klær. De ble mottatt/håndhilst på av Fabian Stang og  Ola Elvestuen, intervjuet av NRK om hvor viktig og bra dette er, og deretter geleidet inn i stemmelokalene. Nærmere uniformert, kollektiv avstemming er det ikke mulig å komme, sjøl om det vel egentlig er ulovlig og mer nærmer seg «demokratiske» valg i land vi ikke liker å bli sammenliknet med. 

Et  tredje eksempel: Omfattende dekning av nåværende og tidligere idrettskjendisers deltakelse i propagandamaskineriet; fra Øystein «Pølsa» Pettersens uttalelse om at han ikke fatter at det går an å være mot noe slikt, til Ketil Andre Aamots patetiske besøk i muslimske miljøer i Oslo. Stiller man spørsmål om en hest vil ha havre er det vel åpenlyst hva svaret vil bli? Men NRK stiller spørsmålet likevel, og bryr seg lite om at det kanskje er andre hester som også kunne ha noe å si.

Heller ikke grunnleggende problemstilinger har vært behandlet i særlig grad:

·         Hvorfor det bare er Oslo-folk som skal stemme over om man skal inn i en prosess som kan komme til å koste nasjonen milliarder av kroner?

·         Hvordan klarer man å beregne 4,9 milliarder som nasjonal folkehelsegevinst av et slikt arrangement ?

·         Hva sier den lukkede rapporten fra ekstern kvalitetssikrer om en evt. statlig garanti ?

Sammenliknet med den dekning som søknadsprosessen i  forbindelse med et mulig Tromsø OL fikk av NRK er det som man er kommet på en annen planet, rett og slett. Kan dette skyldes følgende:

1.       Dårlige journalister i NRK –  Nånei, det vet vi at de ikke er.

2.       Journalisters egeninteresse er så stor at det er blitt slik – Nei; NRK er vel egentlig kjent for å ha god redaksjonell styring

3.       NRK har egeninteresse, både ved at det etableres betydelig infrastruktur og at de vil få øket tjenesteleveranse som en følge av et arrangement -  Nei; det kan nå ikke være mulig at  statskanalens kommersielle interesser overskygger kanalens oppgave som almenkringkaster?

Hva  kan det da være ??

Skal NRK ha mulighet til å opprettholde troverdighet i alle andre miljøer enn Idrettsforbundet og de som har slukt deres agn, tror jeg det er viktig at det gjøres en ekstern og uavhengig evaluering av NRKs rolle i prosessene knyttet til søknaden fra Tromsø i si tid, og fra Oslo nå. Bare på den måten kan det være mulig å få gode svar på i hvilken grad dekningen har vært ulik, om redaksjonell balanse mellom ulike initiativ samt mellom tilhengere og motstandere, og om hva evt. ulik dekning av dette egentlig skyldes.

Jeg vil derfor be at Kringkastingsrådet drøfter denne saken og iverksetter ei grundig ekstern evaluering av NRKs dekning av  OL-initiativene fra Norge etter 1994.