torsdag 18. august 2016

«Syklist påkjørt av bil i Finnmark». Om journalistisk dekning av regionale kulturarrangementer.


«Huff det er jo ille», tenker jeg mens jeg en lørdags formiddag leser i Nordlys på nett.  Under øverste overskrifta, som er lik tittelen på dette innlegget: «Syklist påkjørt av bil i Finnmark», står det om en slik hendelse.  Litt lengre ned i teksten framkommer det imidlertid at det skal ikke være personskader og at det var den påkjørte sjøl som meldte fra om dette til politi.

«Jaja; det er jo bra at avisa dekker noe av det viktige som skjer i vår langstrakte landsdel», tenker jeg, «avisa er jo ei regionavis og må jo dekke viktige saker både i Finnmark, Troms og Nordland.»
Men hva er så de viktige sakene? At folk får riper i billakken, ødelagt sykkelen eller flis i fingeren kan vel neppe være av spesielt stor viktighet. Likevel er det kanskje enkelt å skrive om det, sjøl om det kan virke noe trangviksk over hele greia. Nordlys skriver nå om slike saker likevel.

Det er kanskje mye vanskeligere å dekke viktige saker som skjer i landsdelen. Samtidig med denne hendelsen som Nordlys rapporterte, gikk det av  stabelen en rekke kulturarrangementer siste helg: Varangerfestival  i Vadsø, Kalottspel i Målselv, ny Jazzfestival i Tromsø, og sikkert andre også. Alle med program bestående av artister av topp internasjonal/nasjonal klasse: Jan Garbarek, Trilok Gurtu, Jan Garbarek, Sarah McKenzie, Odd Norstoga, Guro von Germeten, Hot Club de Norvege, Nils Petter Molvær,  Stein Torleif Bjella m. fl.  Sammen med fremragende artister og aktører fra vår egen landsdel; Kari Bremnes, Ola Bremnes, The band called Oh, Violet Road, Elle Marja, Tonje Unstad, Ska Patrol og mange andre.  Flere av disse på et internasjonalt/nasjonalt nivå som ikke står tilbake for de som er nevnt her tidligere.  Sist helg «kokte det»  med kulturarrangementer i landsdelen; arrangementer som presenterer kvalitet, som samler mange mennesker og som bidrar til å gi folk noe av det «løftet» som skal til for regional utvikling, slik det snakkes om  i artikler, kommentarer og på konferanser både her og både der i heile Nord-Norge. Men det har stått lite eller ingenting om dette i Nordlys.

Tidligere i sommer var det tilløp til en debatt om hvordan kulturstoff blei dekket av Nordlys, den gang i forbindelse med Festspillene i Nord-Norge. Og da var vel svaret omtrent som nå; like lite dekning da som de forestående DAB-sendinger har i området rundt Treriksrøysa. Redaktøren i Nordlys svarte med et interessant innlegg hvor han erkjente behovet, men ba om penger fra det offentlige for å kunne ivareta dette.

Redaktørens svar synes jeg var meget interessant og passivt. Nordlys er jo på mange måter ei veldig bra avis, og på noen områder har de brukt samfunnets behov for god informasjon på en strategisk måte også for avisa. Jeg tenker spesielt på Nordnorsk debatt og på Nord24, hvor det slettes ikke har vært åpenbart at disse områdene kunne gjøre avisa mer attraktiv og aktuell. Nå skal jeg ikke uttale meg om de forretningsmessige sidene ved dette, men at Nordlys er blitt ei bedre avis gjennom dette, synes jeg er nokså klart.

Men altså ikke innen kultur; her har man på det nærmeste flagget ut og overlatt kulturdekninga til de mer lokale avisene. Så fokuserer avisa heller på viktig regionalstoff som informasjon om sykkelkollisjoner og andre alvorlige tildragelser.

«Ja,ja, det kunne vært verre», tenker jeg. «Når det gjelder nyhetsdekninga kunne det kunne stått at syklisten nesten ble påkjørt, for han ble jo tross alt påkjørt. Innen kulturdekninga derimot, kunne det knapt vært verre», tenker jeg.

Så er jeg jo på ingen måte habil i en slik kommentar som jeg her kommer med. For det første har jeg jo vært så heldig å få en slags status som mer eller mindre fast spaltist i Nordlys, så når jeg skriver dette kan det jo betraktes som om ikke å drite, så i alle fall å fise, i eget reir.

For det andre er jeg styremedlem i Tromsø Jazzfestival og kan jo anklages «for å snakke for mi sjuke mor» (sjøl om målet med dette ikke er at festivalen skal få fast spalte i avisa). Dette har ikke på noen måte har vært diskutert eller behandlet i festivalstyret eller andre organer i festivalen. Det er kun diskutert mellom meg og meg sjøl og står heilt og holdent for egen regning.


Begge disse inhabiliteter får nå stå sin prøve; jeg ville ment det samme om jeg hverken var styremedlem, spaltist eller spaltet person. Mitt grunnlag for å skrive dette er et ønske om at landsdelens viktigste avis også skal dekke kulturstoff i regionen kritisk-konstruktivt, på en strategisk viktig måte både for seg sjøl og for samfunnet.  Uten først å rope på penger fra staten.