For ca. 14 milliarder år side ble Universet skapt i en
kjempestor kosmisk eksplosjon i et kort øyeblikk. En stor klump med supertung
masse ble fragmentert og kastet utover i alle retninger.
For 4.6 milliarder år siden ble Jorda skapt ved at en rest
fra dette ble delt i flere biter.
For 1.3 milliarder år siden ble to «små» svarte hull i
universet (hver med masse over 30 ganger vår egen sol) sugd mot hverandre og
slått sammen i et større svart hull i løpet av brøkdelen av et sekund. Energi
tilsvarende 3 ganger solas masse ble konvertert i gravitasjonsbølger, og disse
bølgene startet umiddelbart sin lange ferd gjennom Universet.
For 2.8 millioner år siden levde de første menneskene på
Jorda.
For 2.500 år siden
ble Første Mosebok skrevet. Her beskrives hvordan Gud brukte seks dager på å
skape himmel og jord, sol, måne og stjerner, dyr og planter, og til sist
mennesket. Den sjuende dagen kvilte Gud.
For 2.400 år siden beskrev grekeren Aristoteles jorda som
Universets sentrum.
For 500 år siden brukte italieneren Gallileo Gallilei
teleskop i astronomiske observasjoner, og gjennom dette bekreftet han teorien
om det heliosentriske systemet med Sola som sentrum. Han la grunnlag for at andre fysikere seinere
(bl.a. Newton) kunne utvikle nye teorier.
For 150 år siden lanserte engelskmannen
Charles Edwin Darwin «evolusjonslæren»; teorien om artenes opprinnelse og
utvikling.
For litt over 100 år siden formulerte tysk-amerikaneren Albert
Einstein relativitetsteorien og masseenergiloven. Som en konsekvens av
denne beskrev han også fenomenet gravitasjonsbølger, men uten å ha observert
dette.
For et halvt år siden, 15. september 2016
klokka 09.51 (UTC), observerte forskere ved LIGO-observatoriet i Livingston,
gravitasjonsbølgene fra smellet som fant sted 1,3 milliarder år tidligere. Observasjonstida
var ca. 0,5 sekund. Det var første gang gravitasjonsbølger ble observert
overhodet, sjøl om deres eksistens var kjent gjennom Einsteins teorier. 7 millisekund
etter denne observasjonen, ble de samme gravitasjonsbølger registrert ved LIGO
observatoriet i Hanford, på den andre sida av USA. Også her var
observasjonstida 0,5 sekund.
Etter dette har astronomene ved
LIGO-observatoriene gått bredt ut og sagt at dette er den største astronomiske
oppdagelsen siden Gallileo tok i bruk teleskop. Ikke bare fordi dette bekrefter
Einstein og tidligere teorier, men også for at det åpner opp for ny forskning
og ny erkjennelse av universets tilblivelse og utvikling.
Dette har skjedd både fort og langsomt, samtidig: Gjennom
milliarder av år har Universet og Jorda utviklet seg fra en klump til mer enn
det på noen måte er mulig å fatte. Gjennom millioner av år har mennesket
utviklet seg fra dyriske til intelligente vesener (?). Gjennom tusener av år
har menneskets kunnskap utviklet seg fra overtro til faktabaserte teorier og
naturlover. Gjennom hundrer av år har dette blitt grundig dokumentert. Gjennom
tiår og år har vitenskapsfolk arbeidet intenst med å forstå stadig mer av de
grunnleggende vitenskapelige spørsmål. Og til sist; gjennom måneder, dager,
timer, sekunder, millisekunder og mikrosekunder har disse folkene foretatt
observasjoner som danner basis for bekrefting/forkasting av tidligere teorier
og samtidig utvikling av nye teorier om liv, om Jorda og om Universet.
Så kan man utfra dette reise mange spørsmål av religiøs og
naturvitenskapelig natur. I denne sammenheng synes jeg imidlertid det er tida
som er det mest interessante: Fra mikrosekund til milliarder av år; tida er
like viktig uansett hvilken skala man legger til grunn. Det er tida som rår.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar