Sjukt rart!

Tenk følgende tre scenarier:

Scenario 1:

I en moderne næringslivsbedrift er det intern uenighet mellom adm. dir. og utviklingssjefen om i hvilken grad man skal legge miljøkrav som premiss for utviklinga av deres nye produkt. Diskusjonen raser, og etter hvert tilspisser det seg.  Det går så langt at utviklingsavdelinga på et internt møte vedtar at de ikke har tillit til direktøren. På grunnlag av dette går utviklingssjefen til avisene og får et stort oppslag: «Adm. dir. i selskapet vårt lever i en gammeldags tankeverden og bidrar ikke til å utvikle selskapet vårt i riktig retning». 

Scenario 2:                                

I en kommune (som er styrt etter formannskapsmodellen) er rådmannen  (en mann) og kommunaldirektøren for helse og omsorg (ei kvinne) skikkelig i tottene på hverandre. Rådmannen er forbanna på kommunaldirektøren fordi budsjettene brytes år for år, mens kommunaldirektøren er forbanna på rådmannen fordi han ikke skjønner at det i mange tilfeller dreier seg om å gi mening i livet for pleietrengende mennesker.  Så innkaller rådmannen til pressekonferanse og sier: «Kommunaldirektøren er inkompetent som leder og sprer uansvarlige holdninger i organisasjonen.»

Scenario 3:

Det rår ei bitter strid mellom redaktøren og direktøren i ei stor mediebedrift.  Redaktøren mener at direktøren ikke tar tilstrekkelig hensyn journalistfaget mens direktøren mener at redaktøren lever i ei boble, uten å ta hensyn til de økonomiske realitetene som mediehuset lever under. Striden blir verre og verre og til sist får redaktøren en av journalistene til å intervjue seg sjøl hvor han kaller direktøren for en blåruss som enda ikke har fått skjegg på haka og som ikke hører på faglige innspill fordi han skjønner de ikke.  

Ut fra dette stiller jeg følgende spørsmål:

Spørsmål 1: Hvordan ville du like å være ansatt i en av disse tre virksomhetene, hvor konfliktene blottstilles og kringkastes for åpen mikrofon, gang på gang ?

Spørsmål 2: Hvordan ville du  like å være kunde hos en av disse tre? Ville du følt deg trygg på at virksomhetene gjorde sitt ytterste for å levere de produkter/tjenester som du er avhengig av?

Spørsmål 3: Hvor lenge tror du at virksomhetene kunne leve med slike åpne konflikter?

Spørsmål 4: Hvor sannsynlig er konfliktene i disse tre scenariene?

Spørsmål 5: Hvor sannsynlig er mediedekningen i disse tre scenariene?

Grunnen til at jeg skriver dette er jo at jeg leser aviser hver dag. Nesten like ofte som jeg leser i avisene leser jeg jo også om interne konflikter på sjukehuset, ofte mellom ledelse på ulike nivåer. Og da tenker jeg at det er jo fint at folk tør ta opp uenigheter på jobben seg i mellom. Det er altfor mange virksomheter som får problemer fordi folk bare later som de er enige, mens de i virkeligheten er svært uenige. Og det er altfor mange som bare jatter med, i stedet for å stille viktige, riktige og konstruktive motspørsmål. Men det er jo noe som heter interne diskusjoner og det er noe som heter eksterne diskusjoner. Jeg synes at sjukehuspersonell burde tenke over hva som er hva før de løper til pressa med det som burde vært løst på kammerset.