Bakkehopp og hoppbakker.

I 1888 ble et av verdens første spesialhopprenn arrangert i Røstbakken i Tromsø. Etter det ble det bygd mange hoppbakker i Tromsø.  Flest var det nok på 1950-1960 tallet. Foruten det lille og det store spretthoppet i Bak-Olsen var det bl.a.: Austad, Hansen, Bardon, Ulrikken, Eriksen, Gebhart, Rambergan, Korn-Bratta, TIL-Heia, Charlottenlund, Holmenkolmen (ja vi sa det), Doktordalen, Lille og Store Grønnåsen, Hungeren i Tromsdalen. I bakkene var det alltid liv og røre på vinteren. Noen av bakkene hadde flomlys, sjøl om det kunne hende at sikringa gikk og lyset forsvant brått og brutalt. 

Det var bakker i resten av fylket også: Skjervøy, Nordreisa, Rotsundelv, Olderdalen og Lyngseidet. På Storsteinnes var det Rislamoen. Så var det  Keianesbakken i Malangen,  Rundhaugbakken, Sollibakken (Olsborg), Heggeliabakken og Luneborgbakken (Karlstad?)  i Målselv,  Setermobakken og Mobakken i Bardu. Videre var det bakker på  Finnsnes og Finnfjordbotn, Skøelv, Spika i Sørreisa, Skaland, Lysnes og Brygghaugen på Senja, Sjøvegan, Kveldteigen i Harstad og sikker mange andre bakker. 

Guttene hoppet.  En og annen gang våget ei jente også, men dette var jo lenge før ei supertøtta fra Nord-Norge kom og rydda opp i gubbeveldet i skiforbundet.  De mest framtredende hopperne var Kjell Båtnes fra Nordreisa, Ola Ødegaard fra Bardu (eller Målselv?), Odd A. Breivik, Bjarne Albrigtsen, Kjell Engen og Dag Tessem fra Tromsø, Odd Arne Brandtzæg fra Målselv (han blei seinere svensk landslagshopper og oppnådde en 5. plass i Holmenkollen). Dessuten var det en rekke kombinert-løpere som var gode hoppere; Sverre Stenersen fra Målselv raget høyest, kanskje også som spesialhopper.  I 1950 blei han nr. 2 i spesielt hopp i Planica med et hopp på 112 meter - det lengste hoppet som noen nordmann til da hadde gjort.

Seinere er det også kommet andre skihoppere og den som nå i dag markerer seg som skihopper over alle skihoppere er sjølsagt Johann Andrè Forfang.  Når han plasserer seg heilt i toppen i WC-renn kan det være 100.000 tilskuere på arenaen og millioner foran TV-skjermene.  Det er god grunn til å hevde at han nå er en av de mest internasjonalt kjente Troms-idrettsutøvere gjennom tidene.

Johann har hoppa på ski siden han var liten. Et utvilsomt talent, en stålvilje, gode forbilder (bl.a. hans bror og noen av de jeg har nevnt ovenfor), gode medhjelpere (bl.a. hans far og andre hoppentusiaster) og gode organisatorer har bragt han dit han er.  Det er sterkt, spesielt når man vet hvor få hoppbakker det er igjen i fylket.  

Nå er det nesten bare Grønnåsen i Tromsø, Skjærhaugen i Målselv,  Kveldsteigen i Harstad og muligens en bakke i Sørreisa som fortsatt er i live. Alle de andre, både i byen, i tettstedene og på bygda er forsvunnet. Nå skal ikke jeg opptre som museumsvokter og si at alt var så mye bedre før, for det var det ikke.  Det er bra at det er et par-tre velfungerende hoppanlegg i Troms, og det er unaturlig at enhver kneik i heile fylket skal omgjøres til hoppbakke om vinteren.  

Likevel; det bør finnes lavterskeltilbud på hoppbakker i bydelene og på tettsteder i langt større grad enn det gjør nå. Hvor barn og ungdom kan leke fritt, kanskje hoppe 5-15 meter uten spesialutstyr.  Hvor de kan teste ut sine evner og lyster til skiakrobatikk, kroppsbeherskelse, konsentrasjon, mot etc. uten å måtte gå direkte til et hoppanlegg. Så kan man følge opp med litt større bakker for de som vil delta litt mer målrettet som skihoppere.  Eksisterende og nye anlegg for skileik (som f.eks Bak-Olsen og Charlottenlund) er jo svært fine tilbud (all grunn til å heie på de personene som står bak disse), men de mangler små hoppbakker.

Skihopping er en del av vår nasjonale kulturarv; å videreføre skihopping i moderne former er mer enn idrett, mer enn underholdning, mer enn lek. Det er norsk kultur og videreføring av nasjonal identitet.

Men det er også mer enn kultur og kulturarv. Det er artig. For de som har lyst er det veldig artig. Fint å se på er det også.

Derfor kan jeg si, som en bekjent av meg sa: «Hoppbakker er viktig. Det er jævli viktig!»