Skal vi standardisere naturen?

For ei stund siden leste jeg en liten notis om at produksjon av røkt pinnekjøtt og noen andre særnorske matprodukter ville bli gjenstand for en grundig vurdering, på bakgrunn av felles europeiske regler og direktiv for mat og matproduksjon. ”Nok et håpløst standardiseringsforsøk”, tenke jeg straks. På linje med direktiver for vannkvalitet i norske høyfjell, rømningsveier i hytter og koier som knapt gir tak over hode, sandkornstørrelser i lekesand, krumning på agurk, forbud mot gårdsslaktning, etc. Direktiver som tar utgangspunkt i at verden er den samme og utfordringene er de samme, enten man bor i Strasbourg, Düsseldorf, Manchester, Brüssel, Amsterdam, Oslo, Tromsø, Storsteinnes eller i Vangsvik.. Og som kan synes å ha det ambisiøse mål å standardisere naturen og naturproduktene vi omgir oss med.



Men hvor blir standardiseringen og direktivene av når det kommer til teknologien? Ikke det at jeg ønsker ensretting og monopolisering i teknologimarkedet, snarere tvert imot. Jeg ønsker at næringsliv, forbrukere og samfunn virkelig skal ha valgmuligheter når det gjelder å bestemme sin teknologiske hverdag, enten det gjelder kabelfjernsyn, telefoni, breibånd, kjøkkenapparater osv. Men hvorfor er det nødvendig å ha en batterilader for hver elektronikk-enhet man har i huset? For mobiltelefonen, mp3-spilleren, datamaskinen, barbermaskinen, hårklipperen, tannbørsten, ektefellens mobiltelefon, plansliperen, drillen, fotoapparatet, vinflaskeåpneren osv.? Og hvorfor er det slik at den riktige batteriladeren aldri ligger der den skal når man virkelig har bruk for den?



Og når jeg først er i gang: hvorfor fokuserer man på å standardisere naturen - som aldri lar standardisere – og ikke standardisere teknologien – som virkelig lar seg standardisere? Kan det ha noe med penger, leverandørmakt og forbrukermakt å gjøre? Eller kan det handle om at å standardisere teknologien er så lett at det bryr man seg egentlig ikke om. Og så fokuserer man heller på de umulige oppgaver som gir bedre grunnlag for utvidete kontrollordninger, flere forordninger og mer byråkrati?



Tenker jeg en tidlig morran på badet mens jeg febrilsk leiter etter laderen til nesehårsklipperen.