Time is on my side ?

For ca. 14 milliarder år side ble Universet skapt i en kjempestor kosmisk eksplosjon i et kort øyeblikk. En stor klump med supertung masse ble fragmentert og kastet utover i alle retninger.

For 4.6 milliarder år siden ble Jorda skapt ved at en rest fra dette ble delt i flere biter.

For 1.3 milliarder år siden ble to «små» svarte hull i universet (hver med masse over 30 ganger vår egen sol) sugd mot hverandre og slått sammen i et større svart hull i løpet av brøkdelen av et sekund. Energi tilsvarende 3 ganger solas masse ble konvertert i gravitasjonsbølger, og disse bølgene startet umiddelbart sin lange ferd gjennom Universet.

For 2.8 millioner år siden levde de første menneskene på Jorda.

For 2.500  år siden ble Første Mosebok skrevet. Her beskrives hvordan Gud brukte seks dager på å skape himmel og jord, sol, måne og stjerner, dyr og planter, og til sist mennesket. Den sjuende dagen kvilte Gud.

For 2.400 år siden beskrev grekeren Aristoteles jorda som Universets sentrum.

For 500 år siden brukte italieneren Gallileo Gallilei teleskop i astronomiske observasjoner, og gjennom dette bekreftet han teorien om det heliosentriske systemet med Sola som sentrum.  Han la grunnlag for at andre fysikere seinere (bl.a. Newton) kunne utvikle nye teorier.

For 150 år siden lanserte engelskmannen Charles Edwin Darwin «evolusjonslæren»; teorien om artenes opprinnelse og utvikling.

For litt over 100 år siden formulerte tysk-amerikaneren Albert Einstein relativitetsteorien og masseenergiloven. Som en konsekvens av denne beskrev han også fenomenet gravitasjonsbølger, men uten å ha observert dette.

For et halvt år siden, 15. september 2016 klokka 09.51 (UTC), observerte forskere ved LIGO-observatoriet i Livingston, gravitasjonsbølgene fra smellet som fant sted 1,3 milliarder år tidligere. Observasjonstida var ca. 0,5 sekund. Det var første gang gravitasjonsbølger ble observert overhodet, sjøl om deres eksistens var kjent gjennom Einsteins teorier. 7 millisekund etter denne observasjonen, ble de samme gravitasjonsbølger registrert ved LIGO observatoriet i Hanford, på den andre sida av USA. Også her var observasjonstida 0,5 sekund.

Etter dette har astronomene ved LIGO-observatoriene gått bredt ut og sagt at dette er den største astronomiske oppdagelsen siden Gallileo tok i bruk teleskop. Ikke bare fordi dette bekrefter Einstein og tidligere teorier, men også for at det åpner opp for ny forskning og ny erkjennelse av universets tilblivelse og utvikling.   

Dette har skjedd både fort og langsomt, samtidig: Gjennom milliarder av år har Universet og Jorda utviklet seg fra en klump til mer enn det på noen måte er mulig å fatte. Gjennom millioner av år har mennesket utviklet seg fra dyriske til intelligente vesener (?). Gjennom tusener av år har menneskets kunnskap utviklet seg fra overtro til faktabaserte teorier og naturlover. Gjennom hundrer av år har dette blitt grundig dokumentert. Gjennom tiår og år har vitenskapsfolk arbeidet intenst med å forstå stadig mer av de grunnleggende vitenskapelige spørsmål. Og til sist; gjennom måneder, dager, timer, sekunder, millisekunder og mikrosekunder har disse folkene foretatt observasjoner som danner basis for bekrefting/forkasting av tidligere teorier og samtidig utvikling av nye teorier om liv, om Jorda og om Universet.

Så kan man utfra dette reise mange spørsmål av religiøs og naturvitenskapelig natur. I denne sammenheng synes jeg imidlertid det er tida som er det mest interessante: Fra mikrosekund til milliarder av år; tida er like viktig uansett hvilken skala man legger til grunn. Det er tida som rår.

God dag mann økseskaft- Nå står ikke verden til påske!

Denne artikkelen består av tre deler

• Ei innledning (som jeg håper du leser nå)
• En tekst (som jeg håper du leser etter innledninga)
•  Fire spørsmål (som jeg håper du tenker over etter å ha lest teksten)

Tekst:

Kari og Per så dagens lys omtrent samtidig, og de hang sammen som erteris i hele oppveksten. Per var en skikkelig rabbagast mens Kari var et fruktfat av de sjeldne. I ungdomsårene ble Per en ordentlig kubikksjarmør mens Kari var hans faste eksosrype. De blei tidlig bukseforlovet og etter ei tid ble de også smidd i hymens lenker. Hvetebrødsdagene kom så med sus og dus, men da de kom tilbake til striskjorta og havrelefsa, kom utfordringene som perler på ei snor.

Kari ante ugler i mosen og spurte Per rett ut om han hadde svin på skogen. Men ordene hennes falt på steingrunn: «Nå synes jeg du maler fanden på veggen», sa Per. «Jeg er bare en glad laks og du går rett på limpinnen.»

Kari tygde på svaret, men hun syntes at ekteskapet var kommet litt skeivt ut og lurte på om hun hadde tatt seg vann over hodet med å leve sammen med en Don Juan. Så etter ei stund slo hun i bordet igjen og sa: «Per, du gjør hele samlivet vårt en bjørnetjeneste. Hvis du fortsetter slik så er det spikeren i kista for oss to.»

«Herre min hatt, jeg synes det er litt hakk i plata», sa Per, «din forvrengte magefølelse over hva jeg gjør går jo som en rød tråd gjennom hele din tilværelse. Men jeg melder ikke pass. I stedet for at vi går rundt grøten eller at jeg tar beina på nakken, synes jeg at vi skal ta ondet ved roten. Jeg ønsker ingen hestehandel oss hvor vi  begynner å anklage hverandre hvem som vil stikke av med brorparten. Kan vi ikke søke litt hjelp for å rykke tilbake til start. Det blir nok et langt lerret å bleke, men likevel …?»

Kari hadde mest lyst å gi Per ei kald skulder, men dette kom jo som julekvelden på kjerringa.  Hun utbrøt: «Nå står ikke verden til påske». Hun hadde jo mange ganger lurt på om hun hadde kjøpt katta i sekken, men nå skjønte hun at hun måtte smi mens jernet var varmt. Per sitt forslag kom i grevens tid, nå virket det jo som problemene dem imellom hadde vart helt siden arilds tid.

Så da mora slo på tråden litt seinere (Kari hadde fortalt henne at de ikke var helt på bølgelengde) så løftet hun røret og sa med grøtet whisky- stemme til mora, som nok var noe tæret av tidens tann: «Er du blitt klin kokos? Per er en krumtapp i mitt liv og vi skal vel komme oss gjennom denne flaskehalsen.  Hva sier du ??? Gamle Adam og gamle Adam, fru Blom!!! Nei snarere tvert i mot; for meg er han rosinen i pølsa!»  Så slengte hun på røret, gikk inn på det aller helligste, satte seg på ramma og satt der lenge og vel før hun trakk i snora.

Det var teksten. Så spørsmålene:

• Skjønte du ordene i teksten?
• Skjønte du meninga i teksten?
• Hvordan oppstår og hvordan bruker vi rare ord og uttrykk?
• Synes du jeg koker suppe på en spiker eller blir det smør på flesk her? (Perler for svin er det i alle fall ikke !!)

Og er det nå noen som tenker på om jeg har en god eller en dårlig penn når jeg skriver dette, kan jeg opplyse at teksten er skrevet på en datamaskin. 

Bankbygg og byggebank.

 To mulige store ombyggingsprosjekter i Tromsø er presentert i media nylig; et konserthus i regi av NOSO/UiT og et bankbygg i regi av Sparebanken Nord-Norge. Fantastisk spennende; dette er virkelig noe som kan komme til å prege både by og byfolk på aller beste måte i tida som kommer. Og snart kommer kanskje Nordområdemuseet også? Jippi; kanskje vi går inn i en ny æra hva angår byens utvikling, på linje med det som skjedde på 60-tallet (Tromsøbrua, Flyplass, Fjellheisen), på 80-tallet (Universitetet), på 90-tallet (UNN) og på 2000-tallet (Rådhus,kino og bibliotek). Alle disse utbygginger har satt sitt preg på byen, både etter at anleggene og bygningene er tatt i bruk, men også sjølve utbygginga og ringvirkningene har vært betydelig for utvikling av kompetanse og næringsliv i regionen.

Og nå blir det vel mer av slikt? Alle disse kommende utbyggere er jo institusjoner som har som uttalt målsetning å bidra til regional næringsutvikling. Ja den ene av disse (Sparebanken NordNorge)  har jo faktisk det som sin primæroppgave, slik det bl.a. framkommer på deres hjemmesider:  «Les mer om fordelene med å velge nordnorsk».

Ser man nærmere på de presenterte prosjektene ser man imidlertid at det er bare det ene prosjektet som har brukt regional ekspertise i utvikling av planene, og det er ikke banken,  som skulle være mest bevisst på dette.

Er det ikke nettopp i slike prosjekter at de som skal være motor for utviklinga også «gjør som de sjøl sier» og bruker sin rolle som krevende kunde til å utvikle virksomheter som kan konkurrere og levere både i og utenfor regionen? På samme måte som at personer, organisasjoner og næringsliv i størst mulig grad  bør velge det regionale alternativet; både for å få gode tjenester i dag og for å ha en nær tjenesteleverandør som bidrar aktivt i den regionale utviklinga av morgendagens samfunn?

Jeg hører motforestillinga; dette er så komplisert at vi må bruke topp internasjonal kompetanse på slike oppgaver. Derfor har vi hyret et arkitektkontor fra Oslo til å utvikle dette.

Etter mitt syn finnes det flere svar på dette :

Svar 1: Det gjør det innen banktjenester også. Jeg kan få minst like gode tjenester og bedre vilkår om jeg skulle velge en  nasjonal eller internasjonal bank som min bankforbindelse. Likevel velger jeg den regionale banken.

Svar 2: I Nord-Norge finnes det massevis av topp ekspertise som kunne bruke slike prosjekter til å utvikle seg videre. Det viser bl.a. skissene fra NOSO/UiT, hvor man har brukt herværende aktører.

Svar 3: Det er fullt mulig å bruke samarbeidende aktører slik at krav til både regional utvikling og internasjonal kompetanse, er ivaretatt.  På den måten kan også regionale aktører utvide sitt marked.

Så sorry; her er det noen som er i ferd med å sage av greina de skal sitte på. De spørsmål jeg stiller er derfor: Når bygget skal åpnes med brask og bram, skal det da være kulturinnslag med musikere fra Filharmonisk Selskapsorkester og skuespillere fra Nasjonalteateret, skal det serveres Stange-kyllinger  fra Stange og Ramløsa fra Sverige som mat & drikke? Og kanskje byggelånet kan tas i en dansk bank;  jeg har hørt at det er det beste og billigste tilbudet i markedet ! 

Sjukt rart!

Tenk følgende tre scenarier:

Scenario 1:

I en moderne næringslivsbedrift er det intern uenighet mellom adm. dir. og utviklingssjefen om i hvilken grad man skal legge miljøkrav som premiss for utviklinga av deres nye produkt. Diskusjonen raser, og etter hvert tilspisser det seg.  Det går så langt at utviklingsavdelinga på et internt møte vedtar at de ikke har tillit til direktøren. På grunnlag av dette går utviklingssjefen til avisene og får et stort oppslag: «Adm. dir. i selskapet vårt lever i en gammeldags tankeverden og bidrar ikke til å utvikle selskapet vårt i riktig retning». 

Scenario 2:                                

I en kommune (som er styrt etter formannskapsmodellen) er rådmannen  (en mann) og kommunaldirektøren for helse og omsorg (ei kvinne) skikkelig i tottene på hverandre. Rådmannen er forbanna på kommunaldirektøren fordi budsjettene brytes år for år, mens kommunaldirektøren er forbanna på rådmannen fordi han ikke skjønner at det i mange tilfeller dreier seg om å gi mening i livet for pleietrengende mennesker.  Så innkaller rådmannen til pressekonferanse og sier: «Kommunaldirektøren er inkompetent som leder og sprer uansvarlige holdninger i organisasjonen.»

Scenario 3:

Det rår ei bitter strid mellom redaktøren og direktøren i ei stor mediebedrift.  Redaktøren mener at direktøren ikke tar tilstrekkelig hensyn journalistfaget mens direktøren mener at redaktøren lever i ei boble, uten å ta hensyn til de økonomiske realitetene som mediehuset lever under. Striden blir verre og verre og til sist får redaktøren en av journalistene til å intervjue seg sjøl hvor han kaller direktøren for en blåruss som enda ikke har fått skjegg på haka og som ikke hører på faglige innspill fordi han skjønner de ikke.  

Ut fra dette stiller jeg følgende spørsmål:

Spørsmål 1: Hvordan ville du like å være ansatt i en av disse tre virksomhetene, hvor konfliktene blottstilles og kringkastes for åpen mikrofon, gang på gang ?

Spørsmål 2: Hvordan ville du  like å være kunde hos en av disse tre? Ville du følt deg trygg på at virksomhetene gjorde sitt ytterste for å levere de produkter/tjenester som du er avhengig av?

Spørsmål 3: Hvor lenge tror du at virksomhetene kunne leve med slike åpne konflikter?

Spørsmål 4: Hvor sannsynlig er konfliktene i disse tre scenariene?

Spørsmål 5: Hvor sannsynlig er mediedekningen i disse tre scenariene?

Grunnen til at jeg skriver dette er jo at jeg leser aviser hver dag. Nesten like ofte som jeg leser i avisene leser jeg jo også om interne konflikter på sjukehuset, ofte mellom ledelse på ulike nivåer. Og da tenker jeg at det er jo fint at folk tør ta opp uenigheter på jobben seg i mellom. Det er altfor mange virksomheter som får problemer fordi folk bare later som de er enige, mens de i virkeligheten er svært uenige. Og det er altfor mange som bare jatter med, i stedet for å stille viktige, riktige og konstruktive motspørsmål. Men det er jo noe som heter interne diskusjoner og det er noe som heter eksterne diskusjoner. Jeg synes at sjukehuspersonell burde tenke over hva som er hva før de løper til pressa med det som burde vært løst på kammerset.