En streng og rettferdig asylpolitikk?

Bare ordene «streng og rettferdig» får det til å gå kaldt nedover ryggen på meg.  Det gir litt for mange assosiasjoner til opplevelser som ikke kan karakteriseres som positive.  Er det ikke det man sier om personer når man egentlig vil karakterisere de som stivbeinte, usympatiske, lite empatiske, inhumane – ja rett og slett vanskelige?

Landets største politiske parti har  gjennom flere år brukt dette utsagnet. «Vi må ha en streng og rettferdig asyl- og innvandringspolitikk».  Vet de ikke hva utsagnet egentlig betyr?

Jojo, for så vidt er det jo svært dekkende. For den politikken og de reglene som  gjelder på dette området er jo nettopp dette: stivbeinte, usympatiske, lite empatiske, inhumane; ja rett og slett vanskelig å forstå.

Som f.eks den somaliske jenta som var offer for trafficking og som i nærmest bevisstløs tilstand måtte avgi fingeravtrykk mens halliken ekspederte henne gjennom Ungarn. Når hun så kom til Norge og klarte å rive seg løs fra halliken gikk hun til myndighetene og ba om beskyttelse. Men neida; tilbake til   Ungarn fordi iht. Dublin-konvensjonen er hun først registrert der og da er det der hun må søke beskyttelse.  Uten å se på hvordan den såkalte «registreringa» i foregikk, uten å se på hennes helsetilstand og totalt overse at ungarske myndigheter klart uttrykker at de ikke er i stand til å gi jenta forsvarlig hjelp.  Nei det gir vi blaffen i; her skal det praktiseres en streng og rettferdig asylpolitikk.

Og så han gutten som er født her i Norge og som er norsk som bare det, han skal nå sendes ut fra landet fordi norske myndigheter har oppdaget at hans bestefar inngikk et proforma ekteskap for å skaffe seg opphold. Det var jo klart ulovlig og derfor må altså gutten straffes. Her skal det igjen praktiseres en streng og rettferdig asylpolitikk.

(Her må jeg i en parentes si at jeg håper at Olof Palmes etterkommere ikke blir straffet tilsvarende for at han i perioden 1949 – 1952 var i et proforma ekteskap med ei tsjekkisk dame slik at hun kunne forlate Tsjekkia etter statskuppet i 1948)

Sjøl om dette er to av de verste historiene så er det ei rekke med tilsvarende tilfeller som jevnlig kommer fram i media. Når man så begynner å gå dette nærmere i sømmene og spør hvorfor det er slik , så sies det gjerne at vi kan ikke se på enkeltepisoder, vi må se på helheten i en «streng og rettferdig asylpolitikk» .

Men er det slik? Er det ikke nettopp slik at politikken må vurderes ut fra hvordan den virker på hver og en av oss og ikke på hvordan den virker i gjennomsnitt? Som kjent er det svært ille å måtte stå med en fot i isvatn og en for i kokende vatn, sjøl om temperaturen i gjennomsnitt sikkert er nokså behagelig.

Jeg mener derfor at vi må vurdere politikken og reglene ut fra hvordan den fungerer i de eksempler jeg har nevnt ovenfor  og hvordan det fungerer i en lang rekke med andre enkeltsaker. Det er stivbeint, usympatisk, mangler empati, inhumant og er vanskelig å forstå.

Sjøl om Arbeiderpartiet nå er i opposisjon og ikke sitter i regjering, bærer de et stort ansvar for at det er blitt som det er blitt. Nå skal de ha landsmøte og det er varslet at det fra gode folk på grasrota i partiet vil komme forslag om ei nyorientering av asyl- og innvandringspolitikken. Jeg håper virkelig at mange av de fine representantene fra vår region – og fra andre regioner også - slutter opp om dette.