Bokna blues

Denne bluesen  kan fortelles i tre ulike utgaver: den tradisjonelle, den likestilte og den radikale.  Innholdet i hver av disse   samsvarer godt med hverandre, men  på slutten er de noe forskjellige. Jeg har derfor skrevet inn tre ulike slutter – en for hver av disse tre utgavene.

Altså:

Egentlig begynner det kvelden før.  Først må man ha seg  haill ! Ikke bare et lite dypp, men et skikkelig  heidundrende  haill. Utpå morran kan man så legge seg til å kvile litt før alvoret fortsetter.

Utpå formiddagen er man klar til å dra på havet; se etter måsen, se hvordan strømvirvlene  går, finne en god fiskeplass og så hive ut bruket.  Etter å ha mista to svenskepilka og  ei stor stingsild, samt ødelagt tre snuere, er man endelig klar for å dra stortorsken.  Den kommer alltid for den som har tålmodighet. Kanskje ikke med en gang, men  av og til tar den i  ikke  så lenge etter at  matpakken er spist opp, kaffetermosen er tømt , sulten hyler i tarmene og man har balansert tre piss over rekka (jaja, litt inn i båten også). Stortorsken kommer alltid. 

Ikke nok med det, man får dessuten bestandig en fisk til. Den er mye større, mye feitere, og mye tyngre å dra opp, men enten rauk lina eller så slo den seg  laus akkurat  idet den skulle tas over ripa. Men hva gjør nå det;  man har jo allerede god fangst som både er bløgga og sløyd. Måsen kretser rundt båten og spiser opp både gørr og  fiskehoder som slenges på havet. Til gjengjeld  slipper  den noen  stupbomber med utrolig presisjon;  de treffer både hode, skuldre, kne og tå. Pluss den koppen hvor  det fortsatt er litt kaffe igjen.

På land er det så å få hengt opp fisken på best mulig sted; slik at hverken gra-monser, kråka eller naboen kan få satt klørne i fisken. Dessuten bør den ikke henge så kaldt at fisken fryser, stakkars.  Samtidig må den henge kjølig. En utmerka sted å henge fisken til å begynne med, er derfor en kjølig vaskekjeller eller vaskerom. Der kan den henge til det verste vatnet liksom er gått ut av fisken. Det er lett å registrere når det har funnet sted, for da begynner fisken å få sin karakteristiske lukt. Når det lukter som om man har glemt et sett gamle truser i vaskemaskinen og likevel  finner ut at vaskemaskinen er heilt tom for klær, da er det på tide å henge fisken ut. 

Beste plassering ute er å henge den i takrenna i armlengdes avstand fra husveggen. Utenfor soverommet. For da er det lett å finne ut når fisken er ferdig bokna: Så lenge fisken berører veggen bløtt og elegant, så skal den bare henge videre. Men når den dunker hardt i veggen under en svak nordavindskuling, så hardt at man ikke får sove, da skal man ta den inn. Dette bør helst skje om natta etter man har lagt seg (man er ferdig med haillet) , og bekledninga bør helst være bomullsnattdrakt  uten glidelås i gylfen. Da er man sikra at fisken tas inn så raskt og effektivt som mulig.

Første helg etter at fisken er tatt inn, er det så klart for boknakalas. Man skjærer fisken i store, gode serveringsstykker som kokes i lettsaltet vatn. Kjelen med fisk  bør ikke ha kokt over mer enn to ganger , ellers så blir surlukta for intens for katta i huset. Så koker man poteter, gulerøtter og lager en stor porsjon stekte baconterninger til .  Det siste kan gjerne forsterkes med ca 1 kg smelta meierismør. Så er fisken klar for servering.

Fisken serveres så varm som mulig og med de ovenfornevnte sydfruktene. I tillegg kan man gjerne servere lokal musserende  brunvin  og foredlede poteter. 

Ved bordet skal alle forsyne seg med store stykker som puttes inn på høyresida i munnen uten å renses. Så skal man snakke så mye og så høyt som mulig mens fisken er i munnen, slik at ingen forstår hva som blir sagt -  bortsett fra at det kanskje kan være  veldig morsomt. Så spyttes fiskebein og fiskeskinn ut gjennom venstre munnvik før man legger et nytt stykke inn på høyresida. De mest avanserte boknafiskspisere er imidlertid i stand til å fylle på fra høyre før de har spytta ut på venstre. Dette krever imidlertid lang og vedvarende trening. 

Tradisjonell avslutning:

Etter at man har spist seg litt mer enn god og mett, blir man ofte svært søvning av måltidet. Alle går derfor og tar seg en skikkelig middagskvil mens kvinnene rydder bordet, vasker opp og gjør kaffen klar til man er våken igjen og sammen kan se på Dagrevyen. 

Likestilt avslutning:

Etter at man har spist seg litt mer enn god og mett, blir man ofte svært søvning av måltidet. Det er urimelig at man skal ha rydda opp med en gang. Man blir derfor enig om at for en gangs skyld kan  stæsjen stå mens man kviler og så tar vert&vertinne oppryddinga og kaffekokinga etter at man har kvilt og mens gjestene ser på Dagsrevyen. 

Radikal avslutning:

Etter at man har spist seg litt mer enn god og mett, blir man ofte svært søvning av måltidet.  Men det ser jo ut som et lynnedslag både på bordet og på kjøkkenet. Sånn kan det ikke stå.  Men kjerringa ho er jo bare såååå trøtt. Så ho tar seg en skikkelig middagskvil mens gubben rydder bordet, vasker opp og koker te som serveres til Dagrevyen. Grønn te.