Om et surt sukkersukk.

Jeg har vært en nokså flittig bidragsyter til «Nordnorsk debatt» i avisa «Nordlys», og jeg har i enkelte av mine bidrag tillatt meg å være en smule kritisk til redaksjonelle kommentarer i avisa. Det har ikke så mye gått på meningsinnholdet, men mer på hvordan avisas kommentatorer kan få seg til å omtale andre meningsbærere enn seg sjøl.

Dette har dreid seg om ulike saker; fra kommunestyret i Tromsø, om de såkalt naive&emosjonelle innvandringsvennlige, i spørsmålet om den nye regionen (det bare virker som det dreier seg om den nye religionen), osv.

Mange av kommentarene kan for så vidt ha gode poenger, men etter mitt syn skjemmes de av nedlatende utsagn om «de andre» og deres håpløse standpunkter. Det er ikke sjelden at jeg føler at det kommentatorene egentlig ønsker å si om «de andre» er «de er ikke skjettvatnet verdt».

Det siste i rekka av dette er en kommentar om sukkeravgifta og Statsbudsjettet.

Dansk sukker med svensk, norsk og finsk tekst

Her kunne man altså ha skrevet en reflektert kommentar om hvordan det kan ha seg at budsjettforhandlinger i Stortinget skjer uten forutgående konsekvensutredninger (hvis det er slik ?) og på en måte som gjør at forhandlingspartene blir «bundet til masta», uten mulighet til å rette opp åpenbare svakheter (for det er «svakt» når næringsliv plutselig får nokså nye rammebetingelser, uavhengig av langsiktige avtaler de allerede har inngått)  i det ferdige budsjettforslaget.

Sukkeravgifta er èn slik sak. En annen sak er «Filmfondet» som ble kutta med 20 mill kroner (lite penger i det store sluket, men viktig nok spesielt når det kommer på toppen – eller på bunnen- av tidligere års budsjettkutt). Og det finnes sikkert flere saker hvor man kan stille spørsmål om hva resultatet av budsjettforhandlingene  kan bli slik de foregår nå.

Men Nordlys-kommentatoren bryr seg ikke om slikt. Han gjør det enkelt og greit; han skriver kun om sukkeravgifta og legger all skyld på «to små politiske tullepartier» (sitat) og «politikere som knapt har et fikenblad å gjemme sin griskhet bak. Det er ikke bedre helse de er ute etter, det er innholdet i lommebøkene til folk flest de sikler etter». (nok et sitat)

Ikke spesielt saklig analyse, spør du meg. Men direkte galt blir det når det står: «For opp av hatten trekker noen av våre folkevalgte en førjulsgave til hele folket: En splitter ny og blank avgift som vi alle skal få gleden av å betale.» (Det er fortsatt sukkeravgiften det dreier seg om).

Når jeg slår opp i Wikipedia om sukkeravgift, står det: «Sukkeravgift er en særavgift til statskassen.   Avgiften på sukker ble innført i 1981. Avgiften er først og fremst fiskalt begrunnet, men avgiften har også en helsemessig begrunnelse.»

Altså er det direkte galt det som står i kommentaren. Løgn er det ikke, på ingen måte. Men kommentatoren tar nok feil. Sukkeravgifta er nokså gammel og innført av langt større «tullepartier» enn de han anfører. Nå er det ikke snakk om ei ny avgift; det er ei økning i avgifta – riktignok ei betydelig økning-  det dreier seg om. Og alle merkelighetene knyttet til hvilke produkter som omfattes av avgifta er heller ikke ny; dette har vært diskutert av partiene på Stortinget i tidligere budsjettforhandlinger også. Likevel legger han nå all skyld på dagens «tullepartier». Kanskje han burde ha sjekket saken litt nærmere før han startet utskjellinga. 

Nå skal jeg opplyse at jeg er med i et av disse «tullepartiene» som han skriver om.  Jeg tar meg på ingen måte nær av at det framføres tydelig kritikk av partiet, at det harselleres og ironiseres med partiet som sådan, om politikken det fører eller om oppslutninga det har. Egentlig synes jeg det kan være både bra og morsomt. Men dette synes jeg ikke var hverken bra eller morsomt, sjøl om kommentatoren sikkert har ledd godt av sine egne formuleringer her.

Så er det jo lov – også for kommentatorer –  en og annen gang å lage svake analyser, til og med basert på «fake news».  Men når avisa ikke rent sjelden skriver og kommenterer så nedlatende, så spør jeg meg sjøl om jeg virkelig gidder bruke penger på å kjøpe avisa. Jeg kan lese den slags usakligheter gratis via en rekke kommentarfelt på Facebook. Og nyheter får jeg jo også gratis helt andre steder.

Jeg har tidligere spurt sjefsredaktøren om denne type debattform skyldes at kommentariatet har fått for frie tøyler eller om det er en del av avisas redaksjonelle strategi. Jeg har foreløpig ikke fått svar.

I mangel på svar kan jeg sjøl her og nå gjøre et lite interaktivt eksperiment. Jeg tar for meg avslutningsavsnittet i kommentaren: «Dessverre er det ikke bare arbeidsplasser og bedrifter som kan bukke under som følge av avgiftskåte småpartier. Tiltroen og respekten for våre fremste folkevalgte får seg en kraftig knekk i tillegg. Og det er et alvorlig faresignal for det demokratiske systemet som sådan.»

Så legger jeg det inn i et tekstbehandlingssystem og gjør følgende:

• 1.       Erstatter «arbeidsplasser og bedrifter» med «arbeidsplasser i aviser»
• 2.       Erstatter «avgiftskåte småpartier» med «ordkåte og nedlatende kommentatorer»
• 3.       Erstatter «våre fremste folkevalgte» med «våre fremste samfunnskritikere»
• 4.       Erstatter «det demokratiske systemet» med «Demokratiet»

Da blir det: «Dessverre er det ikke bare arbeidsplasser i aviser som kan bukke under som følge av ordkåte og nedlatende kommentatorer. Tiltroen og respekten for våre fremste samfunnskritikere får seg en kraftig knekk i tillegg. Og det er et alvorlig faresignal for Demokratiet som sådan.»

Kanskje det er en like relevant kommentar?