En vinter er over

Så er vinteren endelig over og vi kan se fram til ei flott tid med våkenetter, solbrent hud, pollenallergi, myggstikk, høljregn, lunka øl, svidde grillkoteletter og dårlige  fotballkamper. Men sjøl om vi har mye godt i vente, så kan jeg jo også reflektere over vinteren som har vært. Det har jo vært ei fantastisk fin tid i år; stabilt og mye godt vær, flott skiføre, liten skredfare, få ulykker og begrensa tid med snømåking. Og oppmerksomheten rundt forebyggende skredsikring har vært sterkt økende, slik at vi har sluppet store skredulykker slik man har sett tidligere. Det har i det heile tatt vært en veldig bra vinter.

Som det friluftslivsinteresserte mennesket jeg er, har jeg nytt denne vinteren på best mulig måte med mange flotte skiturer, både aleine og sammen med gode skivenner. På disse turene har jeg alltid møtt andre mennesker også; kjente og ukjente folk som alltid tar seg tid til en liten prat på fjellet. Sjølsagt kommer mange av disse fra Tromsø og andre steder i Norge, men i år har jeg også truffet mennesker fra Sverige, Finland, Tyskland, Sveits, Østerrike, Italia, Frankrike og USA på fjelltopper i området rundt Tromsø.

«Welcome to Tromsø, why do you come here to go skiing?», har jeg ofte innledet praten med. Og da får jeg omtrent alltid samme svar : «Because it is the best place in the world to go skiing!». Og så sier de videre: «Dere har snø her, dere har fjell&vidder, dere har fjorder&hav, dere har byen og dere har stillheten. Hvor ellers i verden kan man finne steder som kan tilby tilsvarende innenfor så kort avstand?»

Det er vel nettopp derfor det kommer så mange tilreisende hit. Hver dag er det turister medbringende ski som ankommer Tromsø via flyplassen. I tillegg er det flere som kjører hit med bil (f.eks fra Helsingfors eller Stockholm), det er mange som kommer med egne båter (ski and boat) og tenk hvor mange som kunnet komme med jernbane dersom vi hadde hatt det !

De kommer alle i samme ærend; de ønsker å nyte den storslagne naturen og stillheten kombinert med urbaniteten, på en måte som knappest kan oppleves andre steder.  Er vi egentlig klar over hvor stort dette er og hvor stort dette kan bli? Reiselivet i Troms fylke har et stort ubenyttet potensiale her, men da forutsetter det at vi tar vare på fjellene, havet,  sikkerheten, på byen og på stillheten. Vi må ta vare på heile pakka.

Jeg tror at dersom reiselivsoperatører og andre vil forsøke å tilby herlighetene gjennom heliskiing, cat-skiing, scootertrafikk etc , kan man snart oppleve at man sager av greina man sitter på. De store, store, store massene som valfarter store skianlegg i Sveits/Østerrike/Frankrike vil aldri komme hit, og de entusiastiske stillhets- og opplevelsessøkende skituristene vil finne seg andre reisemål.  Derfor vil det beste være å bygge ut enkelte skianlegg i regionen (slik man nå planlegger) og la de andre områdene være uberørt, til glede både for oss som bor her og for alle de fantastisk hyggelige  skituristene som kommer hit.

Det kan gi gleder for alle som liker å ferdes i fjellet, det kan gi solid grunnlag for seriøse reiselivsoperatører og det kan befeste og utvikle vår posisjon som en skidestinasjon heilt utenom det ordinære.

Og så kan vi som bor her, nå som skisesongen er over, legge oss i fluktstolen, nyte en ost fra Sveits, et glass vin fra Frankrike, en badsturøkt skinke fra Finland, surstrømning fra Sverige, lasagne al forno  fra Italia, asparges fra Tyskland, sjokoladekake fra Østerrike  og jazz fra USA. Og så kan vi tenke: «En vinter er over, men minnene om den består. En vinter er over, men du skal se vi ses igjen- til neste år!»

Takk vinter  - for i vinter. Måtte det komme mange flere som deg.