«Peer du lyver» - om debattkultur blant våre kommunepolitikere.

I Tromsø pågår det for tida en ganske intens debatt mellom ulike politikere om viktige samferdselspolitiske spørsmål, spesielt knyttet til en framtidig ny Kvaløya-forbindelse. I denne debatten har også politikere langt utenfor vært involvert.

Jeg synes at det er fint at det er engasjert debatt om slike temaer, men når temperaturen i debatten går over 37 grader (som nå) så reflekterer det en sjukdomstilstand, på samme måte som  når et menneske blir rammet av barnesjukdommer, svineinfluensa, halsbetennelse, matforgiftning og reksjuke.  I debatten framsettes det, fra nærmest alle parter, sterke påstander om hvilke idiotiske standpunkter, utsagn og holdninger de andre partene kommer med, for på den måten å framheve at det eneste riktige standpunkt er det som en sjøl står for.

I denne debatten er det i flere tilfeller brukt ordet «løgn» for å karakterisere politiske motstandere. Slår man opp i Wikipedia på ordet «løgn»,finner man bl.a. :

«En løgn er en usann påstand eller erklæring fremstilt som en sannhet. Løgn foregår mellom mennesker når løgneren uttaler noe han eller hun vet er usant, med den hensikt å få noen til å tro det er sant……..

Løgn er ikke det motsatte av sannhet. Løgnens motstykke er oppriktighet, eller ærlighet. (Det motsatte av sannhet er usannhet). Det går fint an å si en usannhet uten å lyve. Man kan være i god tro, være feilinformert, ha misforstått, feiltolket, være ført bak lyset og så videre.»

Kanskje en rekke politikere burde studere Wikipedia og andre språkleksikon nærmere før de benytter seg av slike debatt-teknikker?  Og samtidig være såpass raus at man ikke tilegner politiske motstandere uærlige motiver sjøl om de har andre synspunkter enn seg sjøl. Det kan jo hende at motstanderen «har vært i god tro, har misforstått, er ført bak lyset», eller det kan jo hende at det er en sjøl som er utsatt for det samme?  Kan det ikke derfor være mulig for de impliserte å diskutere sak, se på ulike synspunkter, analysere og forstå, i stedet for å betrakte motstandere som lystløgnere, ignoranter eller dumme.

Kommunepolitikerne utgjør jo kommunens styre, akkurat som ei bedrift har et styre som skal lede bedrifta på best mulig måte inn i framtida. I norske bedrifters styre sitter det mennesker med svært ulike ståsted, oppfatninger og holdninger. Dersom medlemmene i et hvilket som helst bedriftsstyre i vanskelige saker skulle begi seg til å karakterisere andre styremedlemmer på samme måte som medlemmene av kommunens styre karakteriserer hverandre, tror jeg det ville bli svært vanskelig å få fram omforente løsninger som bringer bedrifta videre.

Snarere tvert i mot; med slik diskusjonskultur i styret ville man nesten garantert styre bedrifta mot problemer og påfølgende konkurs. Og det er da jeg tenker at det kanskje ikke er så rart at kommunen alltid er oppe i store økonomiske problemer, uavhengig av hvem som styrer og hvem som er i opposisjon,  og uavhengig av  om man har formannskapsmodell eller parlamentarisme. Kan det skyldes at den feberhete debatten mellom ulike kommunepolitikere rett og slett skaper en sjuk kommune?