Norges Skiforbund på luggeføre ? Brev til Troms Skikrets

 

Til Troms Skikrets

Jeg har tidligere publisert et debattinnlegg om Skiforbundet og evalueringsrapporten, og har i ettertid fått høre fra flere at jeg kanskje var litt «snill», sjøl om jeg forsøkte å trekke noen tydelige konklusjoner.  Her skal jeg forsøke å utdype litt av det jeg skrev, sett i lys av nokså nye opplysninger om Skiforbundets videre behandling av saken.

Jeg står fast på at jeg ikke tror at evalueringsrapporten kan karakteriseres som et «bestillingsverk» fra NSF-ledelsen. Jeg har tillit til at utvalgets medlemmer har integritet og har ønsket å gjøre ei så objektiv evaluering som mulig. Det har de bl.a. dokumentert gjennom hvordan de har arbeida, hvordan de har vurdert sin egen integritet og hvordan de har forholdt seg til mandat, rammer og retningslinjer. Likevel mener jeg at rapporten har betydelige svakheter. Jeg skal utdype dette med noen eksempler:

Språkbruk. Rapporten beskriver at både generalsekretær, president og tidligere hoppkomiteleder er noen av årsakene til, og må ta ansvar for, at forbundet har fungert så dårlig. Bl.a. er dette dokumentert ved at man refererer til regelverket hvor det står at generalsekretær har ansvar for ansettelse av grenledere, etter instruks fra komiteleder, men at generalsekretær satte seg ut over det ved å nekte ansettelse iht. hoppkomiteleders forslag. Det står ganske klart at generalsekretær instruerte lederen av hoppkomiteen, og ikke omvendt som det skulle være. Det er også beskrevet at presidenten opptrådte uryddig og la seg opp i daglig drift, og det er også beskrevet svært mangelfull protokollering og informasjon fra hoppkomiteen, svak økonomirapportering og pengestrømsanalyser osv.  Likevel bruker rapporten nokså nøytrale ord om alt dette, det kunne nesten inngått i ei meteorologisk tåkeanalyse (sjøl om jeg mener at det de beskriver er så grovt at ingen av disse egentlig fortjener tillit.)   Når det gjelder vurderinga av hoppsjefen er imidlertid språkbruken langt tydeligere. Her roper de så høyt at til og med fiskere i stiv kuling på yttersida av Senja umiddelbart hører hva de sier.  Jeg mener derfor at sjøl om utvalget langt på vei har analysert situasjonen har de uttrykt seg på en lite balansert måte. Dette svekker tilliten til rapporten.

Feilaktig info fra generalsekretær. Etter at jeg skrev innlegget mitt er jeg blitt gjort oppmerksom på at generalsekretæren i møter mot slutten av august 2021 meddelte Skistyret om at hun og hoppkomiteen hadde bestemt at   Clas Brede Bråthen ikke skulle få fornyet sin stilling.  Dette skjedde uten at det fantes noe protokollert vedtak, sannsynligvis fordi vedtaket ikke var fattet. Dersom dette er riktig så uttalte generalsekretæren seg direkte usant. Det jo for det første svært alvorlig. Det som også er alvorlig er at utvalget, på tross av at de er blitt gjort oppmerksom på dette, bare omtaler dette møtet i generelle vendinger uten å problematisere det som skjedde i disse møtene. Når en så viktig «detalj» utelates, kan vi da ha tillit til at utvalget har fått med seg alt som er skjedd?

Illojalitet. Rapporten legger stor kraft i å si at hoppsjefen har opptrådt illojalt, og at han også har ansvaret for at andre i hoppleira har gjort dette. Min vurdering av dette er at i en velfungerende organisasjon kunne nok dette medføre riktighet, men rapporten sjøl beskriver jo en organisasjon som ikke er velfungerende. At man i en slik sammenheng ikke gjør ei analyse av om dette kan betraktes som ei varsling (det mener jo jeg at det er) og hvor langt ansatte kan gå når de opplever sterkt kritikkverdige forhold, svekker rapporten vesentlig.

Bilde fra Luneborgbakken i Målselv 1958. Bak sees (fra venstre) Ingolf Stenersen (bror til skikongenfra Målselv), Asgeir Dølplads (jeg tror det er han og han vant det første hoppukerennet i 1953), Tormod Knudsen (OL-gull i kombinert 1964,) Foran sees artikkelforfatteren. 

                                            

Men nå er nå rapporten der, og den beskriver jo en organisasjon som på mange måter er dysfunksjonell. Når det i rapporten står at det må tas tiltak og at generalsekretær og president må ta ansvar ikke bare for igangsetting, men også gjennomføring av tiltakene, tolker jeg det dithen at det ikke dreier seg om generalsekretær og president i kraft av de personer som er sterkt delaktig i at dette er blitt som det er blitt, men i kraft av en velfungerende utøvelse av stilling og verv. Sagt med andre ord, en ny generalsekretær og en ny president.

Så opplever vi at nå har NSF-ledelsen bestemt seg for å handle raskt; tiltak må iverksettes umiddelbart.  Og skipresident og generalsekretær – altså sittende skipresident og generalsekretær – skal nå ha ansvar for å gjennomføre noen strakstiltak.  Det er ikke til å tro! Etter mitt syn er det sammenliknbart med å satse altfor tidlig , helt bak i hopprota, slik at man tryner på kulen. Det frykter jeg at man kommer til å gjøre her; tryne på kulen! Organisasjonen kommer til å være like dysfunksjonell i framtida som den har vært til nå.  Det går ikke an å iverksette en seriøs oppryddingsaksjon med å legge ansvaret for oppryddinga på noen av de som utvilsomt har bidratt til å skape kaoset. Her må det inn andre krefter som objektivt kan forholde seg til situasjonen, uten å forsvare hva som skjedde i et møte som ikke ble protokollert, som skrev en mangelfull rapport, som omtalte andre, eller på andre måter har «lik i lasta».  Det må være noen som kan ta ansvar for å rydde opp og gjenoppbygge organisasjonen og ikke bare sprøyte litt sukkerglasur på ei kake som er gått ut på dato for lenge siden.

Ut fra dette vil jeg anmode Troms Skikrets å se til at det arbeidet som Skiforbundet nå må gjøre blir en reell ryddeprosess og ikke bare en ledelsesstyrt skinnmanøver som forsterker konfliktnivået i forbundet.

 

Tromsø 1. februar 2022

Arne-Wilhelm Theodorsen

Ski- og hoppsportentusiast fra snø- og skibyen Tromsø