Til Troms Skikrets
Jeg har tidligere publisert et debattinnlegg om Skiforbundet
og evalueringsrapporten, og har i ettertid fått høre fra flere at jeg kanskje
var litt «snill», sjøl om jeg forsøkte å trekke noen tydelige
konklusjoner. Her skal jeg forsøke å
utdype litt av det jeg skrev, sett i lys av nokså nye opplysninger om Skiforbundets
videre behandling av saken.
Jeg står fast på at jeg ikke tror at evalueringsrapporten kan
karakteriseres som et «bestillingsverk» fra NSF-ledelsen. Jeg har tillit til at
utvalgets medlemmer har integritet og har ønsket å gjøre ei så objektiv
evaluering som mulig. Det har de bl.a. dokumentert gjennom hvordan de har
arbeida, hvordan de har vurdert sin egen integritet og hvordan de har forholdt
seg til mandat, rammer og retningslinjer. Likevel mener jeg at rapporten har betydelige
svakheter. Jeg skal utdype dette med noen eksempler:
Språkbruk.
Rapporten beskriver at både generalsekretær, president og tidligere
hoppkomiteleder er noen av årsakene til, og må ta ansvar for, at forbundet har
fungert så dårlig. Bl.a. er dette dokumentert ved at man refererer til
regelverket hvor det står at generalsekretær har ansvar for ansettelse av
grenledere, etter instruks fra komiteleder, men at generalsekretær satte seg ut
over det ved å nekte ansettelse iht. hoppkomiteleders forslag. Det står ganske
klart at generalsekretær instruerte lederen av hoppkomiteen, og ikke omvendt som
det skulle være. Det er også beskrevet at presidenten opptrådte uryddig og la
seg opp i daglig drift, og det er også beskrevet svært mangelfull
protokollering og informasjon fra hoppkomiteen, svak økonomirapportering og
pengestrømsanalyser osv. Likevel bruker rapporten
nokså nøytrale ord om alt dette, det kunne nesten inngått i ei meteorologisk
tåkeanalyse (sjøl om jeg mener at det de beskriver er så grovt at ingen av disse
egentlig fortjener tillit.) Når det
gjelder vurderinga av hoppsjefen er imidlertid språkbruken langt tydeligere. Her
roper de så høyt at til og med fiskere i stiv kuling på yttersida av Senja
umiddelbart hører hva de sier. Jeg mener
derfor at sjøl om utvalget langt på vei har analysert situasjonen har de uttrykt
seg på en lite balansert måte. Dette svekker tilliten til rapporten.
Feilaktig
info fra generalsekretær. Etter at jeg skrev innlegget mitt er jeg
blitt gjort oppmerksom på at generalsekretæren i møter mot slutten av august
2021 meddelte Skistyret om at hun og hoppkomiteen hadde bestemt at Clas
Brede Bråthen ikke skulle få fornyet sin stilling. Dette skjedde uten at det fantes noe
protokollert vedtak, sannsynligvis fordi vedtaket ikke var fattet. Dersom dette
er riktig så uttalte generalsekretæren seg direkte usant. Det jo for det første
svært alvorlig. Det som også er alvorlig er at utvalget, på tross av at de er
blitt gjort oppmerksom på dette, bare omtaler dette møtet i generelle vendinger
uten å problematisere det som skjedde i disse møtene. Når en så viktig «detalj»
utelates, kan vi da ha tillit til at utvalget har fått med seg alt som er
skjedd?
Illojalitet. Rapporten legger stor kraft i å si at hoppsjefen har opptrådt illojalt, og at han også har ansvaret for at andre i hoppleira har gjort dette. Min vurdering av dette er at i en velfungerende organisasjon kunne nok dette medføre riktighet, men rapporten sjøl beskriver jo en organisasjon som ikke er velfungerende. At man i en slik sammenheng ikke gjør ei analyse av om dette kan betraktes som ei varsling (det mener jo jeg at det er) og hvor langt ansatte kan gå når de opplever sterkt kritikkverdige forhold, svekker rapporten vesentlig.
 |
| Bilde fra Luneborgbakken i Målselv 1958. Bak sees (fra venstre) Ingolf Stenersen (bror til skikongenfra Målselv), Asgeir Dølplads (jeg tror det er han og han vant det første hoppukerennet i 1953), Tormod Knudsen (OL-gull i kombinert 1964,) Foran sees artikkelforfatteren. |
Men nå er nå rapporten der, og den beskriver jo en
organisasjon som på mange måter er dysfunksjonell. Når det i rapporten står at
det må tas tiltak og at generalsekretær og president må ta ansvar ikke bare for
igangsetting, men også gjennomføring av tiltakene, tolker jeg det dithen at det
ikke dreier seg om generalsekretær og president i kraft av de personer som er
sterkt delaktig i at dette er blitt som det er blitt, men i kraft av en
velfungerende utøvelse av stilling og verv. Sagt med andre ord, en ny
generalsekretær og en ny president.
Så opplever vi at nå har
NSF-ledelsen bestemt seg for å handle raskt; tiltak må iverksettes umiddelbart.
Og skipresident og generalsekretær –
altså sittende skipresident og generalsekretær – skal nå ha ansvar for å
gjennomføre noen strakstiltak. Det er
ikke til å tro! Etter mitt syn er det sammenliknbart med å satse altfor tidlig ,
helt bak i hopprota, slik at man tryner på kulen. Det frykter jeg at man kommer
til å gjøre her; tryne på kulen! Organisasjonen kommer til å være like
dysfunksjonell i framtida som den har vært til nå. Det går ikke an å iverksette en seriøs
oppryddingsaksjon med å legge ansvaret for oppryddinga på noen av de som
utvilsomt har bidratt til å skape kaoset. Her må det inn andre krefter som
objektivt kan forholde seg til situasjonen, uten å forsvare hva som skjedde i
et møte som ikke ble protokollert, som skrev en mangelfull rapport, som omtalte
andre, eller på andre måter har «lik i lasta». Det må være noen som kan ta ansvar for å rydde
opp og gjenoppbygge organisasjonen og ikke bare sprøyte litt sukkerglasur på ei
kake som er gått ut på dato for lenge siden.
Ut fra dette vil jeg anmode Troms Skikrets å se til at det
arbeidet som Skiforbundet nå må gjøre blir en reell ryddeprosess og ikke bare
en ledelsesstyrt skinnmanøver som forsterker konfliktnivået i forbundet.
Tromsø 1. februar 2022
Arne-Wilhelm Theodorsen
Ski- og hoppsportentusiast fra snø-
og skibyen Tromsø
