I Tromsø
pågår det for tida en ganske intens debatt mellom ulike politikere om viktige
samferdselspolitiske spørsmål, spesielt knyttet til en framtidig ny
Kvaløya-forbindelse. I denne debatten har også politikere langt utenfor vært
involvert.
Jeg synes at
det er fint at det er engasjert debatt om slike temaer, men når temperaturen i
debatten går over 37 grader (som nå) så reflekterer det en sjukdomstilstand, på
samme måte som når et menneske blir
rammet av barnesjukdommer, svineinfluensa, halsbetennelse, matforgiftning og
reksjuke. I debatten framsettes det, fra
nærmest alle parter, sterke påstander om hvilke idiotiske standpunkter, utsagn
og holdninger de andre partene kommer med, for på den måten å framheve at det
eneste riktige standpunkt er det som en sjøl står for.
I denne
debatten er det i flere tilfeller brukt ordet «løgn» for å karakterisere
politiske motstandere. Slår man opp i Wikipedia på ordet «løgn»,finner man
bl.a. :
«En løgn er en usann påstand eller erklæring
fremstilt som en sannhet. Løgn foregår mellom mennesker når løgneren uttaler noe han eller hun vet er
usant, med den hensikt å få noen til å tro det er sant……..
Løgn
er ikke det motsatte av sannhet. Løgnens motstykke er oppriktighet, eller ærlighet. (Det
motsatte av sannhet er usannhet). Det går fint an å si en usannhet uten å lyve.
Man kan være i god tro, være feilinformert, ha misforstått, feiltolket, være
ført bak lyset og så videre.»
Kanskje en rekke politikere burde studere Wikipedia og
andre språkleksikon nærmere før de benytter seg av slike debatt-teknikker? Og samtidig være såpass raus at man ikke
tilegner politiske motstandere uærlige motiver sjøl om de har andre synspunkter
enn seg sjøl. Det kan jo hende at motstanderen «har vært i god tro, har
misforstått, er ført bak lyset», eller det kan jo hende at det er en sjøl som
er utsatt for det samme? Kan det ikke
derfor være mulig for de impliserte å diskutere sak, se på ulike synspunkter,
analysere og forstå, i stedet for å betrakte motstandere som lystløgnere,
ignoranter eller dumme.
Kommunepolitikerne utgjør jo kommunens styre, akkurat som
ei bedrift har et styre som skal lede bedrifta på best mulig måte inn i
framtida. I norske bedrifters styre sitter det mennesker med svært ulike
ståsted, oppfatninger og holdninger. Dersom medlemmene i et hvilket som helst bedriftsstyre
i vanskelige saker skulle begi seg til å karakterisere andre styremedlemmer på
samme måte som medlemmene av kommunens styre karakteriserer hverandre, tror jeg
det ville bli svært vanskelig å få fram omforente løsninger som bringer
bedrifta videre.
Snarere tvert i mot; med slik diskusjonskultur i styret
ville man nesten garantert styre bedrifta mot problemer og påfølgende konkurs.
Og det er da jeg tenker at det kanskje ikke er så rart at kommunen alltid er
oppe i store økonomiske problemer, uavhengig av hvem som styrer og hvem som er
i opposisjon, og uavhengig av om man har formannskapsmodell eller
parlamentarisme. Kan det skyldes at den feberhete debatten mellom ulike kommunepolitikere
rett og slett skaper en sjuk kommune?
