Endelig skal barn, unge, voksne og ikke minst barnefamilier
i Tromsø slippe å måtte reise til Harstad, Bardufoss, Alta, Bodø eller andre
store nordnorske metropoler for å være i
badeland. Ikke bare svømmeland, men badeland med svømming, bading, plasking,
lek, velvære og komfort. Kommunestyrets vedtak er fint!
Men så er det svømmehallen Alfheim da. Ikke bare en svømmehall - det også- men et
kulturbygg, et monument, en tradisjonsbærer, en byidentitet. Siden tidlig
1920-tall har Alfheim vært et viktig samlingspunkt i Tromsø; først som en av
landets fremste folkeparker, som musikk- og teaterscene og seinere som
svømmehall og arkitektonisk perle. Nå er
utfordringene store, sjøl om det nok ikke er første gang:
Det var Avholdsforeningen som eide Alfheim. På midten av
1930-tallet ville de selge det til kommunen,
med en klausul om at det ikke skulle serveres alkohol på stedet. Kommunen
godtok dette, men en kommunestyrerepresentant innanket dette til Kongen og fikk
medhold. Salget ble annullert og det var fare for at Alfheim kunne bli solgt
til reint kommersielle interesser. Da gikk det ut et opprop i byen «om å redde
Alfheim for Tromsø» og ei gruppe under ledelse av Erling Bangsund kjøpte stedet
på de betingelser som Avholdsbevegelsen satte.
Alfheim blei reddet og Alfheim blomstret.
Siden kommunen overtok stedet (jeg tror klausulen fortsatt
er gjeldende), Jan Inge Hovig tegnet bygget og
Alfheim svømmehall blei innviet for 50 år siden, har det deretter gått
jamt nedover med stedets vedlikehold. Forfall karakteriserer situasjonen i dag.
Dette har ikke bare skjedd i den siste eller den forrige kommunestyreperiode;
det har vært et jamt forfall gjennom skiftende politisk styre og politisk
styreform. Alle politiske partier i Tromsø må ta sin del av ansvaret for at det
er blitt slik.
Men ikke bare kommunalpolitikerne må ta ansvaret. Hvor er
Troms Fylkeskommune, hvor er Riksantikvaren, hvor er Kulturdepartementet, hvor er Kulturrådet, osv. Og hvor er de
private stiftelsene som kunne ha interessert seg for dette? Hvor er Tromsøs
næringsliv, er det ikke viktig for de å ivareta et bygg så spesielt som Alfheim.
Og hvor er vi, publikum, byguta&byjente som hver en dag påvirkes både direkte
og indirekte av et bygg som skiller seg så positivt ut?
Alfheim må etter mitt syn bevares, og det må bevares som
svømmehall; byggets arkitektur er så nært knyttet til byggets funksjon at det
lett kan bli rein ødeleggelse å tilpasse bygget til andre formål. Jeg vil
anbefale de som ikke heilt skjønner hva jeg mener å ta seg en svømmetur i
bassenget en tidlig klar vintermorgen. Da svømmer man ikke bare i vatn, man svømmer
også i nordlyset.
Dette bringer mine tanker tilbake til da parolen var «Redd Alfheim». Kanskje tida er inne til å
gjenta dette? Når man ser hvordan dette ansvaret er ivaretatt av kommunen
gjennom 50 år er det vel neppe grunn til å tro at de vil klare det aleine nå?
Så derfor: Når kranglinga i denne kommunevalgkampen er over, er det ikke da på
tide at politikere på ulike nivå (kommune, fylke, stat) og i alle partier, i næringsliv,
kulturmyndigheter, ideelle stiftelser og den jevne mann&kvinne samles i en
felles aksjon med målet om å redde Alfheim svømmehall, heilt uavhengig av
bygging av Badelandet i Tromsø. Jeg
utfordrer med dette den kommende Ordfører i Tromsø, uansett hvem det måtte
være, til å ta initiativ til dette.
