Bare ordene «streng og rettferdig» får det til å gå kaldt
nedover ryggen på meg. Det gir litt for
mange assosiasjoner til opplevelser som ikke kan karakteriseres som
positive. Er det ikke det man sier om
personer når man egentlig vil karakterisere de som stivbeinte, usympatiske,
lite empatiske, inhumane – ja rett og slett vanskelige?
Landets største politiske parti har gjennom flere år brukt dette utsagnet. «Vi må
ha en streng og rettferdig asyl- og innvandringspolitikk». Vet de ikke hva utsagnet egentlig betyr?
Jojo, for så vidt er det jo svært dekkende. For den
politikken og de reglene som gjelder på
dette området er jo nettopp dette: stivbeinte, usympatiske, lite empatiske, inhumane;
ja rett og slett vanskelig å forstå.
Som f.eks den somaliske jenta som var offer for trafficking
og som i nærmest bevisstløs tilstand måtte avgi fingeravtrykk mens halliken
ekspederte henne gjennom Ungarn. Når hun så kom til Norge og klarte å rive seg
løs fra halliken gikk hun til myndighetene og ba om beskyttelse. Men neida;
tilbake til Ungarn fordi iht. Dublin-konvensjonen er hun
først registrert der og da er det der hun må søke beskyttelse. Uten å se på hvordan den såkalte
«registreringa» i foregikk, uten å se på hennes helsetilstand og totalt overse
at ungarske myndigheter klart uttrykker at de ikke er i stand til å gi jenta
forsvarlig hjelp. Nei det gir vi blaffen
i; her skal det praktiseres en streng og rettferdig asylpolitikk.
Og så han gutten som er født her i Norge og som er norsk som
bare det, han skal nå sendes ut fra landet fordi norske myndigheter har
oppdaget at hans bestefar inngikk et proforma ekteskap for å skaffe seg
opphold. Det var jo klart ulovlig og derfor må altså gutten straffes. Her skal
det igjen praktiseres en streng og rettferdig asylpolitikk.
(Her må jeg i en parentes si at jeg håper at Olof Palmes
etterkommere ikke blir straffet tilsvarende for at han i perioden 1949 – 1952 var
i et proforma ekteskap med ei tsjekkisk dame slik at hun kunne forlate Tsjekkia
etter statskuppet i 1948)
Sjøl om dette er to av de verste historiene så er det ei
rekke med tilsvarende tilfeller som jevnlig kommer fram i media. Når man så
begynner å gå dette nærmere i sømmene og spør hvorfor det er slik , så sies det
gjerne at vi kan ikke se på enkeltepisoder, vi må se på helheten i en «streng
og rettferdig asylpolitikk» .
Men er det slik? Er det ikke nettopp slik at politikken må
vurderes ut fra hvordan den virker på hver og en av oss og ikke på hvordan den
virker i gjennomsnitt? Som kjent er det svært ille å måtte stå med en fot i
isvatn og en for i kokende vatn, sjøl om temperaturen i gjennomsnitt sikkert er
nokså behagelig.
Jeg mener derfor at vi må vurdere politikken og reglene ut
fra hvordan den fungerer i de eksempler jeg har nevnt ovenfor og hvordan det fungerer i en lang rekke med
andre enkeltsaker. Det er stivbeint, usympatisk, mangler empati, inhumant og er
vanskelig å forstå.
Sjøl om Arbeiderpartiet nå er i opposisjon og ikke sitter i regjering,
bærer de et stort ansvar for at det er blitt som det er blitt. Nå skal de ha landsmøte
og det er varslet at det fra gode folk på grasrota i partiet vil komme forslag
om ei nyorientering av asyl- og innvandringspolitikken. Jeg håper virkelig at mange
av de fine representantene fra vår region – og fra andre regioner også - slutter
opp om dette.
